«Viktoriansk gangsta» er hvordan jeg beskriver stilen i Riccardo Tisci sin FW15 kolleksjon under moteuken i Paris. Tisci har selv uttalt at inspirasjon ble hentet fra meksikanske «cholas» og fra hans besettelse for Viktoriatiden.
Ansiktspiercing, herlige stoff i dype farger og damaskmønster resulterte i en overdådig, dramatisk og genial mash up, som jeg personlig ELSKER.
Jeg må tilstå at jeg er lite fan av hårforandringer, men i det siste er det en frisyre som har fristet veldig.
Håret mitt er rett, flatt, tungt og langt, hvilket gjør stylejobben hakket verre. Dessverre så er jeg ganske pinglete i hårfronten, og jeg har hatt omtrent samme lengde på det så lenge jeg kan huske.
Jeg har hørt altfor mange historier der andre aldri får tilbake det lange håret de en gang hadde, og derfor tviholder jeg litt på tanken. Eller fordi jeg vet at det kommer til å ta laaaang tid før håret mitt blir ordentlig langt igjen.
Noen andre enn meg som har falt for skulderlangt hår-trenden?
Fredag den 30. januar våknet jeg opp med en klump i magen. Kjæresten min og jeg skulle nemlig på møte i banken for å søke boliglån. 45 minutter der kjentes plutselig ut som en evighet, og jeg var (minst) like nervøs som før en eksamen. Heldigvis så gikk alt bra, faktisk bedre enn forventet. Nå kunne vi endelig starte boligjakten!
I løpet av ti dager dro vi på syv visninger, og tro meg vi så mye rart! Leilighet #5 befant seg i et område vi begge er kjent med, og liker svært godt. Faktisk så unngikk vi å se etter noe her, siden vi trodde at det var utenfor vår rekkevidde. Men vi tenkte at «jaja, hvorfor ikke prøve?». I motsetning til de andre leilighetene, ga denne leiligheten oss en helt spesiell følelse – en hjemmefølelse vi umiddelbart fikk. Her kunne jeg drømme meg bort og se for meg livet i flere år framover. Siden vi likte leiligheten beggo to, så bestemte vi oss for å satse på den.
Mandag 9. februar ble jeg hele 25 år gammel, og halve dagen besto av en mindre gøyal budrunde. Kjæresten gunna på med budene fra jobb mens jeg måtte bekrefte de hjemmefra. To timer, 45 minutter og 20 bud senere fikk vi endelig beskjed om at den andre budgiveren ga seg og at vårt siste bud ble akseptert. Det var uten tvil den beste bursdagen ever!
WOW, vi har kjøpt oss leilighet! Jeg har ikke ord på hvor glad jeg er. Det er en ubeskrivelig følelse å få noe eget, noe som er vårt! Vi har stresset, brukt mye tid og energi på å få dette til. Det har vært en utrolig lang vei, men den ga uttelling til slutt. Det er faktisk fremdeles vanskelig for meg å forstå at vi har klart det, og jeg tror ikke at jeg kommer til å innse det før vi tar over leiligheten 1. april. Gleder meg syyyykt mye.
I mellomtiden må jeg nøye meg med bilder av leiligheten:
